Technopedia Center
PMB University Brochure
Faculty of Engineering and Computer Science
S1 Informatics S1 Information Systems S1 Information Technology S1 Computer Engineering S1 Electrical Engineering S1 Civil Engineering

faculty of Economics and Business
S1 Management S1 Accountancy

Faculty of Letters and Educational Sciences
S1 English literature S1 English language education S1 Mathematics education S1 Sports Education
  • Registerasi
  • Brosur UTI
  • Kip Scholarship Information
  • Performance
  1. Weltenzyklopädie
  2. Quotientenregel – Wikipedia
Quotientenregel – Wikipedia 👆 Click Here!
aus Wikipedia, der freien Enzyklopädie

Die Quotientenregel ist eine grundlegende Regel der Differentialrechnung. Mit ihr wird die Ableitung eines Quotienten von Funktionen aus den Ableitungen der einzelnen Funktionen berechnet. In Kurzschreibweise lautet sie

( u v ) ′ = u ′ ⋅ v − u ⋅ v ′ v 2 {\displaystyle \left({\frac {u}{v}}\right)'={\frac {u'\cdot v-u\cdot v'}{v^{2}}}} {\displaystyle \left({\frac {u}{v}}\right)'={\frac {u'\cdot v-u\cdot v'}{v^{2}}}}

Aussage

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Sind die Funktionen u ( x ) {\displaystyle u(x)} {\displaystyle u(x)} und v ( x ) {\displaystyle v(x)} {\displaystyle v(x)} von einem Intervall D {\displaystyle D} {\displaystyle D} in die reellen oder komplexen Zahlen an einer Stelle x 0 ∈ D {\displaystyle x_{0}\in D} {\displaystyle x_{0}\in D} mit v ( x 0 ) ≠ 0 {\displaystyle v(x_{0})\neq 0} {\displaystyle v(x_{0})\neq 0} differenzierbar, dann ist auch die Funktion f {\displaystyle f} {\displaystyle f} mit

f ( x ) := u ( x ) v ( x ) {\displaystyle f(x):={\frac {u(x)}{v(x)}}} {\displaystyle f(x):={\frac {u(x)}{v(x)}}}

an der Stelle x 0 {\displaystyle x_{0}} {\displaystyle x_{0}} differenzierbar und es gilt

f ′ ( x 0 ) = u ′ ( x 0 ) ⋅ v ( x 0 ) − u ( x 0 ) ⋅ v ′ ( x 0 ) ( v ( x 0 ) ) 2 {\displaystyle f'(x_{0})={\frac {u'(x_{0})\cdot v(x_{0})-u(x_{0})\cdot v'(x_{0})}{(v(x_{0}))^{2}}}} {\displaystyle f'(x_{0})={\frac {u'(x_{0})\cdot v(x_{0})-u(x_{0})\cdot v'(x_{0})}{(v(x_{0}))^{2}}}}.[1]

Beispiele

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Für f ( x ) = x 2 − 1 2 − 3 x {\displaystyle f(x)={\frac {x^{2}-1}{2-3x}}} {\displaystyle f(x)={\frac {x^{2}-1}{2-3x}}} mit u ( x ) = x 2 − 1 {\displaystyle u(x)=x^{2}-1} {\displaystyle u(x)=x^{2}-1} und v ( x ) = x 2 − 1 {\displaystyle v(x)=x^{2}-1} {\displaystyle v(x)=x^{2}-1} erhält man für x ≠ 2 3 {\textstyle x\neq {\frac {2}{3}}} {\textstyle x\neq {\frac {2}{3}}} durch Anwendung der Quotientenregel
f ′ ( x ) = 2 x ⋅ ( 2 − 3 x ) − ( x 2 − 1 ) ⋅ ( − 3 ) ( 2 − 3 x ) 2 {\displaystyle f'(x)={\frac {2x\cdot (2-3x)-(x^{2}-1)\cdot (-3)}{(2-3x)^{2}}}} {\displaystyle f'(x)={\frac {2x\cdot (2-3x)-(x^{2}-1)\cdot (-3)}{(2-3x)^{2}}}}.
Ausmultiplizieren und Zusammenfassen von Termen ergibt
f ′ ( x ) = − 3 ⋅ x 2 + 4 ⋅ x − 3 ( 2 − 3 x ) 2 {\displaystyle f'(x)={\frac {-3\cdot x^{2}+4\cdot x-3}{(2-3x)^{2}}}} {\displaystyle f'(x)={\frac {-3\cdot x^{2}+4\cdot x-3}{(2-3x)^{2}}}}.
  • Die Ableitung des Tangens kann bestimmt werden, wenn die Ableitung von Sinus und Kosinus bekannt ist. Aus der Beziehung tan ⁡ ( x ) = sin ⁡ ( x ) cos ⁡ ( x ) {\displaystyle \tan(x)={\frac {\sin(x)}{\cos(x)}}} {\displaystyle \tan(x)={\frac {\sin(x)}{\cos(x)}}} folgt für alle cos ⁡ ( x ) ≠ 0 {\displaystyle \cos(x)\neq 0} {\displaystyle \cos(x)\neq 0} mit der Quotientenregel
tan ′ ⁡ ( x ) = cos ⁡ ( x ) ⋅ cos ⁡ ( x ) − sin ⁡ ( x ) ⋅ ( − sin ⁡ ( x ) ) ( cos ⁡ ( x ) ) 2 = cos 2 ⁡ ( x ) + sin 2 ⁡ ( x ) cos 2 ⁡ ( x ) = 1 cos 2 ⁡ ( x ) {\displaystyle \tan '(x)={\frac {\cos(x)\cdot \cos(x)-\sin(x)\cdot (-\sin(x))}{(\cos(x))^{2}}}={\frac {\cos ^{2}(x)+\sin ^{2}(x)}{\cos ^{2}(x)}}={\frac {1}{\cos ^{2}(x)}}} {\displaystyle \tan '(x)={\frac {\cos(x)\cdot \cos(x)-\sin(x)\cdot (-\sin(x))}{(\cos(x))^{2}}}={\frac {\cos ^{2}(x)+\sin ^{2}(x)}{\cos ^{2}(x)}}={\frac {1}{\cos ^{2}(x)}}}.

Beweise

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
Quotientenregel
Quotientenregel

Beweis mit Steigungsdreieck

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Der Quotient u ( x ) v ( x ) {\displaystyle u(x) \over v(x)} {\displaystyle u(x) \over v(x)} kann als Steigung in einem Steigungsdreieck gedeutet werden, dessen Katheten u ( x ) {\displaystyle u(x)} {\displaystyle u(x)} und v ( x ) {\displaystyle v(x)} {\displaystyle v(x)} sind (siehe Abbildung). Wenn x {\displaystyle x} {\displaystyle x} um Δ x {\displaystyle \Delta x} {\displaystyle \Delta x} anwächst, ändert sich u {\displaystyle u} {\displaystyle u} um Δ u {\displaystyle \Delta u} {\displaystyle \Delta u} und v {\displaystyle v} {\displaystyle v} um Δ v {\displaystyle \Delta v} {\displaystyle \Delta v}. Die Änderung der Steigung ist dann

Δ ( u v ) = u + Δ u v + Δ v − u v = ( u + Δ u ) ⋅ v − u ⋅ ( v + Δ v ) ( v + Δ v ) ⋅ v = Δ u ⋅ v − u ⋅ Δ v v 2 + Δ v ⋅ v . {\displaystyle {\begin{aligned}{\Delta \left({u \over v}\right)}&={{{u+\Delta u} \over {v+\Delta v}}-{u \over v}}\\&={{(u+\Delta u)\cdot v-u\cdot (v+\Delta v)} \over {(v+\Delta v)\cdot v}}\\&={{\Delta u\cdot v-u\cdot \Delta v} \over {v^{2}+\Delta v\cdot v}}.\end{aligned}}} {\displaystyle {\begin{aligned}{\Delta \left({u \over v}\right)}&={{{u+\Delta u} \over {v+\Delta v}}-{u \over v}}\\&={{(u+\Delta u)\cdot v-u\cdot (v+\Delta v)} \over {(v+\Delta v)\cdot v}}\\&={{\Delta u\cdot v-u\cdot \Delta v} \over {v^{2}+\Delta v\cdot v}}.\end{aligned}}}

Dividiert man durch Δ x {\displaystyle \Delta x} {\displaystyle \Delta x}, so folgt

Δ ( u v ) Δ x = Δ u Δ x ⋅ v − u ⋅ Δ v Δ x v 2 + Δ v ⋅ v . {\displaystyle {{\Delta \left({u \over v}\right)} \over {\Delta x}}={{{\Delta u \over \Delta x}\cdot v-u\cdot {\Delta v \over \Delta x}} \over {v^{2}+\Delta v\cdot v}}.} {\displaystyle {{\Delta \left({u \over v}\right)} \over {\Delta x}}={{{\Delta u \over \Delta x}\cdot v-u\cdot {\Delta v \over \Delta x}} \over {v^{2}+\Delta v\cdot v}}.}

Bildet man nun den Grenzübergang Δ x → 0 {\displaystyle \Delta x\to 0} {\displaystyle \Delta x\to 0}, so folgt

( u v ) ′ = u ′ ⋅ v − u ⋅ v ′ v 2 . {\displaystyle {\left({u \over v}\right)'}={{u'\cdot v-u\cdot v'} \over {v^{2}}}.} {\displaystyle {\left({u \over v}\right)'}={{u'\cdot v-u\cdot v'} \over {v^{2}}}.}

Beweis mit der Kehrwertregel

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Für f ( x ) = u ( x ) v ( x ) = u ( x ) ⋅ 1 v ( x ) {\displaystyle f(x)={\frac {u(x)}{v(x)}}=u(x)\cdot {\frac {1}{v(x)}}} {\displaystyle f(x)={\frac {u(x)}{v(x)}}=u(x)\cdot {\frac {1}{v(x)}}} gilt nach der Produktregel

f ′ ( x ) = u ′ ( x ) ⋅ 1 v ( x ) + u ( x ) ⋅ ( 1 v ( x ) ) ′ {\displaystyle f'(x)=u'(x)\cdot {\frac {1}{v(x)}}+u(x)\cdot \left({\frac {1}{v(x)}}\right)'} {\displaystyle f'(x)=u'(x)\cdot {\frac {1}{v(x)}}+u(x)\cdot \left({\frac {1}{v(x)}}\right)'}.

Mit der Kehrwertregel

( 1 v ( x ) ) ′ = − v ′ ( x ) v 2 ( x ) {\displaystyle \left({\frac {1}{v(x)}}\right)'=-{\frac {v'(x)}{v^{2}(x)}}} {\displaystyle \left({\frac {1}{v(x)}}\right)'=-{\frac {v'(x)}{v^{2}(x)}}}

folgt hieraus

f ′ ( x ) = u ′ ( x ) ⋅ 1 v ( x ) + u ( x ) ⋅ ( − v ′ ( x ) v 2 ( x ) ) = u ′ ( x ) ⋅ v ( x ) − u ( x ) ⋅ v ′ ( x ) v 2 ( x ) {\displaystyle f'(x)=u'(x)\cdot {\frac {1}{v(x)}}+u(x)\cdot \left(-{\frac {v'(x)}{v^{2}(x)}}\right)={\frac {u'(x)\cdot v(x)-u(x)\cdot v'(x)}{v^{2}(x)}}} {\displaystyle f'(x)=u'(x)\cdot {\frac {1}{v(x)}}+u(x)\cdot \left(-{\frac {v'(x)}{v^{2}(x)}}\right)={\frac {u'(x)\cdot v(x)-u(x)\cdot v'(x)}{v^{2}(x)}}}.

Beweis mit der Produktregel

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Eine alternativer Beweis gelingt allein mit der Produktregel durch Ableiten der Funktionsgleichung f ( x ) ⋅ v ( x ) = u ( x ) {\displaystyle f(x)\cdot v(x)=u(x)} {\displaystyle f(x)\cdot v(x)=u(x)}. Allerdings wird hierbei implizit vorausgesetzt, dass f ( x ) {\displaystyle f(x)} {\displaystyle f(x)} überhaupt eine Ableitung besitzt, das heißt, dass f ′ ( x ) {\displaystyle f'(x)} {\displaystyle f'(x)} existiert. Aus

f ′ ( x ) ⋅ v ( x ) + f ( x ) ⋅ v ′ ( x ) = u ′ ( x ) {\displaystyle f'(x)\cdot v(x)+f(x)\cdot v'(x)=u'(x)} {\displaystyle f'(x)\cdot v(x)+f(x)\cdot v'(x)=u'(x)}

folgt

f ′ ( x ) = u ′ ( x ) − f ( x ) ⋅ v ′ ( x ) v ( x ) = u ′ ( x ) − u ( x ) v ( x ) ⋅ v ′ ( x ) v ( x ) = u ′ ( x ) ⋅ v ( x ) − u ( x ) ⋅ v ′ ( x ) v 2 ( x ) {\displaystyle f'(x)={\frac {u'(x)-f(x)\cdot v'(x)}{v(x)}}={\frac {u'(x)-{\frac {u(x)}{v(x)}}\cdot v'(x)}{v(x)}}={\frac {u'(x)\cdot v(x)-u(x)\cdot v'(x)}{v^{2}(x)}}} {\displaystyle f'(x)={\frac {u'(x)-f(x)\cdot v'(x)}{v(x)}}={\frac {u'(x)-{\frac {u(x)}{v(x)}}\cdot v'(x)}{v(x)}}={\frac {u'(x)\cdot v(x)-u(x)\cdot v'(x)}{v^{2}(x)}}}.

Siehe auch

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Kehrwertregel
  • Produktregel
  • Faktorregel
  • Summenregel
  • Kettenregel
  • Umkehrregel

Literatur

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Die Quotientenregel für Funktionen wird in fast jedem Buch erläutert, das die Differentialrechnung in allgemeiner Form behandelt. Einige konkrete Beispiele sind:

  • Otto Forster: Analysis 1. Differential- und Integralrechnung einer Veränderlichen. 7. Auflage. Vieweg, Braunschweig 2004, ISBN 3-528-67224-2, S. 155–157 (Auszug (Google))
  • Konrad Königsberger: Analysis 1. Springer, Berlin 2004, ISBN 3-540-41282-4, S. 129
  • Harro Heuser: Lehrbuch der Analysis. Teil 1. Vieweg + Teubner, Wiesbaden 1980, ISBN 3-519-02221-4 (17. aktualisierte Auflage. ebenda 2009, ISBN 978-3-8348-0777-9), S. 270–271 (Auszug (Google))

Weblinks

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  • Quotientenregel auf Wikibooks

Einzelnachweise

[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
  1. ↑ Otto Forster, Florian Lindemann: Analysis 1. 13. Auflage. Springer Spektrum, Wiesbaden 2023, ISBN 978-3-658-40129-0, S. 235. 
Abgerufen von „https://de.teknopedia.teknokrat.ac.id/w/index.php?title=Quotientenregel&oldid=261023453“
Kategorie:
  • Analysis

  • indonesia
  • Polski
  • العربية
  • Deutsch
  • English
  • Español
  • Français
  • Italiano
  • مصرى
  • Nederlands
  • 日本語
  • Português
  • Sinugboanong Binisaya
  • Svenska
  • Українська
  • Tiếng Việt
  • Winaray
  • 中文
  • Русский
Sunting pranala
Pusat Layanan

UNIVERSITAS TEKNOKRAT INDONESIA | ASEAN's Best Private University
Jl. ZA. Pagar Alam No.9 -11, Labuhan Ratu, Kec. Kedaton, Kota Bandar Lampung, Lampung 35132
Phone: (0721) 702022
Email: pmb@teknokrat.ac.id